Tolkninger av vanlige analysefunn i drikkevann

 
 

Hvor kommer fekal forurensning fra?

Dersom vannkilden er overflatevann, kommer ofte forurensningen fra omgivelsen til vannet: Beitedyr, jorder eller kloakklekkasjer fra annen bebyggelse.

Ved brønnvann kommer forurensning også ofte fra overflate - ved at forurenset vann renner ned gjennom borehullet. I så fall kan man prøve å lede overflatevann bort fra åpningen.Dersom det går sprekker fra overflaten rett ned i grunnvannet uten tilstekkelig filtrering i jord og løsmasser, kan grunnvannet være forurenset.

Ved lekkasjer i vannledningen, kan det ved undertrykk suges forurenset vann inn i rørsystemet. Det er spesielt risikofyllt dersom vann og kloakk ligger i samme grøft.

 
     
 

Bakteriologiske funn

Kimtall 22°C

Kimtall er antallet kim per milliter vann, som vi får til å vokse på en skål med næringsagar ved 22°C i 3 døgn. Kim er alle bakterier og sopp, eller klumper av flere av disse, som danner en koloni på skålen. Det sier ingen ting om mikrobene er skadelige eller ikke. I de fleste tilfeller er de ikke skadelige.

Kim sier noe om hvor mange mikrober det er i vannet, men ikke noe om typer og opprinnelse. Det kan være bakterier i vannkilden, eller det kan være bakterier som har oppformert seg i ledningsnettet. Det er veldig ofte noe bakterier tilstede i drikkevann og det aksepteres opp til 100 bakterier/ milliliter vann (og eventuelt mer), men anbefalingen for drikkevann er <10/ ml. Vann med mer enn 100 kim behøver ikke å være farlig å drikke, men det tyder på tilførsel av mye bakterier fra omgivlesene, eventuelt ledningsnettet. Dersom det er en ubeskyttet vannkilde, kan kilden f.eks være jord, nedbrytning av gras og lauv, og lignende. Kilden kan også være avføring, men da vil en som regel gjøre funn av koliforme og E.Coli i tillegg til kimtallet.

 

 
     
 

Koliforme bakterier

Bakterier som tilhører den normale tarmfloraen hos mennesker og varmblodige dyr, kalles fekale (avførings) bakterier. En del av disse fekale bakteriene tilhører den såkalte koliforme bakteriegruppen.

I drikkevannsundersøkelser kan det være av interesse å spore forurensning med f.eks. avrenningsvann fra jord og mark til brønner som benyttes til drikkevann. I slike tilfeller er hele den koliorme bakteriegruppen av interesse.

Koliforme bakterier er bakterier som har endel likheter med E.Coli- bakterien. Dvs at E.Coli vil slå ut på en test for koliforme bakterier, men også endel andre. Blandt annet Klebsiell- og Enterobacter-arter. De aller fleste kommer fra tarmen til varmblodige dyr og fra mennesker, men i noen få tilfeller kan en få vekst av bakterier som ikke kommer direkte fra tarm.

Utslag av koliforme tyder nesten alltid på forurensning fra tarm, og det skal derfor ikke være koliforme bakterier i vannet. Ved fersk tarmforurensning vil en som regel også finne E.Coli. De koliforme bakteriene er ofte ikke farlige i seg selv, men er en indikator på at det kan være andre farlige bakterier, virus eller parasitter tilstede. For å være sikker bør en derfor koke eller behandle vannet på annen måte, spesielt når det også blir funnet E.Coli. <1 i prøvesvaret betyr at man ikke har funnet bakterier, selv om det statistisk kan være mellom 0 og 1 bakterier per 100 ml vann. Det erstatter 0 som svar, og er en mer korrekt måte å beskrive det på.

 
     
 

E.Coli

Escherichia Coli er en velkjent og vanlig tarmbakteriesom ikke kan formere seg utenfor tarmen til varmblodige dyr. Det er vanligvis den av de koliforme bakteriene som det er mest av i tarmen hos menneske (og mange dyr). E.Coli er i den seinere tid blitt velkjent i media pga oppslag om varianter som forårsaker alvorlig sykdom. De fleste E.Coli-bakterier vil være harmløse, men det finnes et utall ulike varianter, og noen er også farlige. Testing for E.Coli med Coliert18 sier ikke noen om E.Coli her er sykdomsframkallende eller ikke.

Vi bruker den derfor mest som indikatorbakterie. Dvs at om vi finner E.Coli vet vi at det er forholdsvis fersk forurensning fra avføring i vannet. Selv om E.Coli ikke selv skulle være sykdomsfremkallende, kan det da være andre bakterier, virus eller parasitter som er det, i vannet.

Derfor skal det ikke være E.Coli i drikkevann. Dersom det finnes, bør vannet kokes for å drepe eventuelle smittestoffer. <1 i prøvesvaret betyr at man ikke har funnet bakterier, selv om det statistisk kan være mellom 0 og 1 bakterier per 100 ml vann. Det erstatter 0 som svar, og er en mer korrekt måte å beskrive det på.

 
     
 

Enterokokker

- eller fekale enterokokker/ streptokokker. Dette er bakterier som ofte har en nyttefunksjon for oss i tarmen. Hos folk er det i utgangspunktet færre av de i tarmen enn av de koliforme bakteriene, mens hos dyr er det motsatt. De overlever lenger enn e.coli i vann, slik at de kan vise forurensning som ikke er helt fersk. Spesielt gjelder det i sjøvann.

Hos mange husdyr er det mer enterokokker enn koliforme bakterier, så forholdstallet mellom koliforme og enterokokker kan gi en indikasjon om forurensningen kommer fra husdyr eller mennesker.

Det er viktig å være klar over at tarmvirus ofte overlever lenger enn koliforme bakterier, så indikatorer som klarer seg lengre i vann kan gi informasjon om smittefare dersom det ikke er en kontinuerlig forurensning.


 
     
 

Clostridium perfringens

Denne bakterien finnes også i avføring, men i mye lavere antall enn koliforme og enterokokker. Den kan også komme fra f.eks. kadavre som brytes ned i vannkilden. Det analyseres for denne bakterien pga at den dann sporer, som lever lenge og tåler mye desinfeksjon. På den måte kan den indikere en smitterisiko med virus og parasittcyser som tåler mye behandling av vannet. Til gjengjeld vil den være vanskeligere å finne, siden den finnes i lavere antall.

 
     
 

Pseudomonas Aeruginosa

Pseudomonas aeruginosa er en bakterie som sammen med andre Pseudomonas-arter lever av nedbrytning av organisk stoff i naturen. Ps. aeruginosa kan gi sykdom hos mennesker dersom man blir utsatt for høy nok dose eller ved at sår blir infisert ved bading/vasking. Det er ikke satt krav til Ps. aeruginosa til vann levert fra vannverk, men badebassengvann skal testes regelmessig for P.a.

 

 

Kjemiske parametre

Vil du vite mer? Se under bildet eller Les her

 

Vannprøver for å sjekke om vannet er trygt

 

Farge

De vanligste årsakene til gulbrun farge på vannet er humussyre fra nedbrytning av myr, eventuelt i kombinasjon med mye jern og mangan, eller jern alene. Andre organiske stoff kan også gi farge.

Fargestoffene er normalt ikke skadelige, men fargen kan gjøre vannet uappetittelig, og det kan påvirke desinfeksjon av vannet. Dersom det er mye farge tilstede, vil en ofte få dårlig effekt med UV-rensing. Ved bruk av klor, kan klor binde seg til de organiske stoffene og lage skadelige forbindelser.

 

UV-transmisjon

UV-transmisjon forteller oss hvor mye av UV-strålene som passerer gjennom 5 cm med vann. Det vil gi oss en god indikasjon på hvor mye effekt vi kan forvente av et UV-renseanlegg. UV-transmisjonen bør ligge over 75-80% om en skal få tilfredstillende effekt av UV-behandling.

Gode UV-transmisjonsverdier fungerer også som en "oppsummeringsverdi" for farge og turbidiet, da det er disse faktorene som påvirker UV-transmisjonen mest. UV-rensing er ofte det rimligste rensealternativet for privatkunder, dersom det er god nok UV-transmisjon.

 

Konduktivitet

Konduktivitet eller ledningsevne viser vannets saltinnhold. Det kan være mange ulike typer salter. Overflatevann har ofte lave verdier. Brønner har høyere verdier pga utvasking av salter fra fjell. Dersom det er sjøvann i vannkilden, vil en få svært høye verdier. (Brønner nær kysten). Kalsiumkarbonat fra kalkholdig berggrunn eller tilsatt for å heve saliniteten gir høyere salinitet.

Ved vannprøver tatt inne i hus der en har høyere verdier enn i vannkilden, kan det ofte være lurt å kontrollere for kobber eller jern fra ledningsnettet. Ved kombinasjon av endel utslag på konduktivtet og farge, kan det være lurt å kontrollere for jern.

 

Turbiditet

Turbiditet måler innhold av partikler i vannet. Det kan være partikler fra erosjon etter snøsmelting eller mye nedbør, men det kan også være f.eks alger eller andre kilder. Høy turbiditet vil påvirke effekten av renseanlegg.

 

pH

pH forteller oss hvor surt vannet er . pH 7 er nøytralt, lavere pH er surt, høyere er basisk. Regn har en pH på ca 5,6 pga dannelse av karbonsyre som skyldes luftens innhold av CO2. Dersom det ikke er kalkholdig nedslagsfelt, vil overflatevann ofte være relativt surt. Vann tatt fra innsjøer med mye næringstoffer kan variere gjennom døgnet, med høyest verdi om dagen. Det er fordi alger da bruker opp CO2 i vannet. Større vassverk nytter ofte kalkfiltre, som gir en pH på omlag 8.

Dersom pH-verdiene ikke er ekstreme, vil avvikende pH sjelden ha en negativ helseeffekt. Ved høy pH kan en få kalkutfelling i kjeler og andre husholdningsmaskiner. Det er som regel ikke et problem i Norge, men er godt kjent i mange andre land.

Vann med lav pH kan være korrosivt på rørsystem osv., det samme om pH er svært høy. Derfor er grenseverdiene for vassverk satt til 6,5-9,5