Vaksinering av hest

Vaksinasjonsprogram (generell anbefaling)

Grunnvaksinering: 2 vaksiner med 4-6ukers mellomrom
 
  • Føll kan vaksineres fra de er 5-7mnd (tidligere dersom moren er uvaksinert)
  • Det kan i noen tilfeller være påkrevet med en tredje vaksine 5-7mnd etter grunnvaksineringen (eks ved tilstelninger på øvrevoll). Dette er også anbefalingen til vaksineprodusentene.
Vedlikehold: 1 vaksine årlig - influensa hvert år og stivkrampe hvert 3. år
 
  • Pga regler hos de ulike forbundene er det viktig å vaksinere før det er gått 365dg etter siste vaksine.
  • NB! De ulike hesteforbundene/-selskapene kan ha forskjellige vaksinasjonsbestemmelser. Det er derfor viktig at du selv sjekker hvilke retningslinjer ditt forbund har.

Dersom hesten din skader seg og det er fare for infeksjon med Cl.tetani er det også viktig å vaksinere for å forebygge stivkrampe, selv om det er under 3år siden sist den fikk vaksinen.

I Norge vaksinerer vi hestene våre mot hesteinfluensa og stivkrampe. Vaksinasjon er en måte å hjelpe kroppen til selv å kunne bekjempe ulike sykdommer om den skulle bli smittet. Når vi vaksinerer sprøytes bakterier og/eller virus (smittestoff) inn i kroppen. Disse er svekket eller døde og kan derfor ikke fremkalle sykdom. Kroppens immunforsvar oppdager likevel smittestoffene og danner et forsvar mot disse (immunitet). Dette gjør at neste gang kroppen utsettes for det aktuelle smittestoffet vil den raskt kjenne det igjen og mobilisere immunforsvaret. Første gang man vaksinerer må man ofte vaksinere på nytt etter kort tid for at kroppen skal utvikle et godt nok forsvar. Immuniteten varer som regel heller ikke evig. Hvor lenge immunforsvaret ”husker” eller kjenner igjen smittestoffet varierer. Ved hesteinfluensa må man vaksinere årlig for å opprettholde hestens immunitet, mens stivkrampevaksine må gjentas hvert 3. år.
Alle hester bør vaksineres av hensyn til helse- og dyrevelferd, selv om de ikke utsettes for et stort smittepress som ved reising, konkurranser, stevner og fellesbeite. For hester som skal delta i konkurranser eller utstilling er det dessuten påkrevet med et fullstendig vaksinasjonsprogram.

Hesteinfluensa


Hesteinfluensa skyldes infeksjon med et influensavirus som gir sykdom hos hester. Viruset ligner influensavirus hos mennesker, men gir ikke sykdom hos oss.
Sykdommen er svært smittsom og gir høy feber, dårlig matlyst, muskelsmerter og pustevansker. Hesten begynner etter hvert å hoste og snørre. Som regel går symptomene over etter en uke eller to, men det er ikke uvanlig med andre infeksjoner i tillegg til at hesten er svekket (eks bakterielle infeksjoner i lungene). Unge hester rammes som regel hardere enn eldre. Det er vanskelig å gi 100% beskyttelse mot influensa bla fordi viruset stadig vekk endrer seg slik at kroppen ikke alltid klarer å kjenne det igjen. Dette gjør at selv vaksinerte hester kan bli syke, men sykdommen får som regel et langt mildere og kortere forløp enn hos uvaksinerte.

Stivkrampe


Stivkrampe skyldes infeksjon med en bakterie (Clostridium tetani), og kalles gjerne tetanus. Bakterien finnes normalt i jord og kan smitte hesten gjennom sår, spesielt på bena. Den smitter altså ikke fra hest til hest, derfor bør alle hester vaksineres uavhengig av om de har kontakt med andre hester eller ikke.
Bakterien bruker lang tid på å utvikle sykdom (1-3u), såret kan derfor allerede ha grodd når hesten plutselig blir syk.
Stivkrampe begynner som regel med generell stivhet i hode, nakke og ben. Hesten klarer ikke å stå normalt (sagkrakk-stilling). Etter hvert utspiles neseborene, øynene blir vidåpne, og voldsomme kramper kan utløses av små forstyrrelser i omgivelsen (plutselige lyder og bevegelser). Hesten klarer til slutt ikke å puste pga lammelser i respirasjonsmuskulaturen. Nesten alle uvaksinerte hester som får stivkrampe dør eller anbefales avlivet av dyrevernsmessige hensyn -selv etter intensiv behandling.