Parasittbehandling hos hest

Når vi behandler mot innvollsparasitter hos hest er det tre grupper parasitter vi behandler.  Rundormer, bendelmark og brems.

NB! Dette er generelle anbefalinger. For enkeltdyr og spesielle situasjoner der anbefalingene ikke virker riktige må en kontakte veterinæren for å få vurdert situasjonen. Ut fra symptomer og eggtellinger kan det da være aktuelt å justere behandlingsregimet!

Skjema for parasittundersøkelse.

Les mer

Tiltak i Kvam og Jondal for en hensiktmessig behandling mot parasitter

Den behandlingsstrategien vi har valgt prøver å ta hensyn til

Fordi det stadig kommer ny kunnskap, vil vi tilpasse opplegget til det som virker mest korrekt etter dagens kunnskap.  Derfor vil ikke anbefalingene nå være identiske med det som ble anbefalt for for eksempel 10 år siden.  Hvilken behandling som den enkelte hest får må vurderes i samtale med veterinæren.

Vi kan også gi råd om alternative måter å få ned smittepresset.  Det er viktig at beitebruken organiseres slik at en etter behandling kan føre hestene over til nye beiter der det ikke har gått hest på en stund.

Vi vil i 2006 starte testing for resistens enkelte steder.

Anbefalte behandlinger mot rundormer

 

Få hester – lavt smittepress

En del hester – middels smittepress

Mange hester – stort smittepress

Vår (april/mai – ved beiteslipp eller beiteskifte)

(*)

*

*

Sommer (juli/august -ved beiteskifte)

 

(*)

*

Høst (september/oktober – litt før avslutning beite)

 

 

(*)

NB!  I enkeltsituasjoner og hos enkelte dyr (syke dyr og unge dyr) kan det være behov for flere behandlinger.  Ta i så fall kontakt med veterinæren for å vurdere behandling.

I tillegg vil vi veksle mellom ulike stoffgrupper, slik at de ulike stoffene får en pause uten bruk.  Vi vil derfor ikke bestille preparat etter ønske, men etter en helhetsvurdering av hva som er det riktige preparatet å benytte.

Vi har valgt å benytte ivomec som et reservepreparat – det vil si at vi vil unngå å nytte det før en eventuell resistens gjør det nødvendig.

Testing av behov for behandling/ Resistenstesting

Kvam Veterinærkontor AS undersøker for parasitter i avføring hest. Vi har åpent for analyser på tirsdager, ved mange analyser kan andre analysedager være aktuelt.
Send oss en melding
om du ønsker å teste avføring.

Litt avføring legges i en boks merket med hestens navn. Plukk f.eks. opp fersk avføring boksen om morgenen. NB - avføringen må ikke være mer enn 1-2 dager gammel, og må være lagret kjølig.
Ved innsending fra flere hester - bruk 1 boks til hver.
Pris per 2010: 150,- + mva per dyr.

Fyll ut og legg ved følgende skjema.

 

Ved middels eller stor forekomst av parasittegg kan hesten behandles etter anbefalingene over.

For å kontrollere effekten av medisinen (eventuell resistens) er det lurt å sende en ny prøve ca 1 uke etter behandling. Da skal eggtallet være svært lavt.

Magebrems

Magebrems er larvestadiet til en spesiell bremseflue som legger egg rundt munnen til hesten, og på frambeina, bøgene og flanken.  Eggene legges i juli til august. Larvene lever i magen til hesten gjennom vinteren, og kommer etter 8-10 måneder ut med avføringen.  Brems er ikke vanlig i Kvam og Jondal.  Vi anbefaler IKKE rutinemessig behandling mot brems, men bare dersom en vet at det er brems på beitet hesten har gått, eller om hesten viser symptom som kan tyde på brems.  Brems er den eneste grunnen til vinterbehandling mot parasitter.  Vi anbefaler derfor ikke rutinemessig vinterbehandling i vårt område. 

Bendelmark

Bendelmarkegg kommer fra hest med bendelmark.  Eggene kan tas opp av jordmidd, som er mellomvert.  Deretter spises gras med jordmidd på av hesten, og den blir smittet med bendelmark.  Bendelmark er vanligvis skadelig bare i store mengder.  Ved pløying av bakkene minimum hvert 5. år reduseres mengden jordmidd, og smitterisikoen går ned.
Eventuell behandling bør skje om høsten og fortrinnsvis ved mistanke om symptomer på bendelmark.

Rundormer

Larver av de fleste typer rundormer hos hest tas opp ved beitng på nedsmittet beite.  Et unntak er spolorm som smitter via egg både på stallen og i luftegården.

Larvene til mange av artene har en utviklingsperiode i veggen av tykktarmene, og noen av disse kan gå inn i en langvarig dvaletilstand i tarmveggen (hypobiose). Etter hvert vandrer de inn i tarmen, der de lager egg som smitter ned beitene på nytt. 

For å unngå å importere resistente mark fra andre områder bør det behandles med en ormekur som ikke nyttes til vanlig.  På den måten vil en oftest kun fjerne smitte med resistent mark, som ellers rask vil kunne etablere seg.

Behandling og resistens

I praksis finnes det 3 aktuelle medisingrupper som virker mot rundormer.  Innen hver av disse gruppene finnes det ulike varianter, men om en av dem ikke virker, virker sannsynligvis ikke de andre heller.

Ved behandling fremmer vi andelen av resistente mark.  Hvor fort dette skjer er bl.a. avhengig av hvor ofte markene utsettes for behandling.  Det er alltid noen mark som overlever behandlingen, og disse fremmer resistensen.  I tillegg kan det også ha noe med hyppigheten og tidspunkt for behandlingene.

NB! Det er viktig å ikke gi for lav dose ved behandling mot mark!

Om vi behandler mye og ofte mot parasitter, vil stoffet miste effekten.  En resistens må forvente at sitter i flere tiår etter at den har oppstått.  Dersom det blir resistens mot alle stoffgruppene vil vi ikke ha noe medisin mot de aktuelle parasittene om det så mye tilstede at det er skadelig. 

Å behandle når det ikke er nødvendig vil kunne medføre at en ikke har noe å behandle mot når det trengs, i fremtiden.

Det som er det vanskelige, er å vite når det er nødvendig å behandle, og når det ikke er nødvendig.  Det er en viktig årsak til at det er krav om resept på denne typen medisiner.
Ikke alle veterinærer er like bevisst på denne problemstillingen, og derfor er det ikke sikkert at det kjøres en like konsekvent politikk alle steder, selv om det blir mer og mer fokus på dette.

Veterinærene i Kvam
88 00 56 55
www.kvamvet.no